Tilbakeblikk desember
I desember kosa vi oss med nissefest, pepperkakebaking, julefest og produksjon av julegaver. Vi hadde også besøk av nissen, noe som var stas, men også litt skummelt. Nissen kom med en godteripose til hver, i tillegg hadde vi nissegrøt til lunsj.
I romjulen hadde vi besøk av både barn og ansatte fra Birkeland og Bjørnehula, det var ikke så mange barn og dermed fikk vi skikkelig kvalitetstid sammen.
Dette skjer i tiden framover
6. februar er samenes nasjonaldag og i forbindelse med det skal vi starte med forberedelser i januar.
Uansett om det er samiske barn eller ikke i deres barnehage, skal barnehagen synliggjøre samisk kultur. Personalet skal gjøre barna kjent med samisk kultur og levesett og knytte det samiske perspektivet til merkedager og hverdagsliv, kunst og kultur og mattradisjoner (Udir).
Ett- til to-åringene
Ett- til to-åringene, eller som de kalles på engelsk; “Toddlerne”, som vil si “de som stabber og går”. Det engelske ordet betegner en spesiell bevegelse og konkret et karakteristisk ganglag, som peker på det kroppslige særpreget ved mennesket i denne alderen.
Her på Eyde har vi store puter som fungerer som et utgangspunkt for livlig sosial lek mellom de minste barna. Her kan de leke både mange og lenge uten at voksne trenger å være med. Gjentatt over tid kan slik lek ende opp som kjente og kjære rutiner som barna stadig vender tilbake til (Løkken, 2004, s. 15). Noe de gjør hos oss, de store putene er attraktive for alle.
Gunvor Løkken har gjennom å lese aktuell faglitteratur, gjort observasjoner og analyser kommet fram til følgende hovedingredienser i prosessen som foregår mellom små barn:
1. Gjennom det barna gjør, konstruerer de aktivt sine relasjoner, vennskap og fellesskap.
2. Dette blir (leke)kultur gjennom at de hermer hverandre og gjentar visse (leke)handlinger, slik at de blir til rutiner.
3. Det at lekehandlinger dyrkes over tid til rutiner, viser at dette hviler på deling av felles følelser, en felles forståelse og felles hensikter barna imellom. Barna tilpasser seg hverandres handlinger. Selv om toddlerleken kan virke kaotisk og meningsløs for de voksne, kan den altså være morsom og meningsfull for barna.
4. Når lekehandlingene er blitt til gjentatte og forutsigbare rutiner, er en egen toddlerkultur etablert. Den er imidlertid ikke statisk, men dyrkes videre i stadig nye variasjoner.
5. Toddlerkulturen utvikler seg dessuten som en del av den øvrige kulturen, både i barnehagen og samfunnet for øvrig. Sett i forhold til aksepterte normer og verdier i denne kulturen, kan det nok diskuteres hvor dannet den særegne toddlerkulturen er. Det er nødvendig å vurdere barnekulturen på dens egne premisser, ut fra et fenomenologisk og fortolkende perspektiv på hva som er viktig og meningsfylt for barna i det de gjør.
