Da var det endelig MAI☀️ 

I mai er det en noen dager som er verdt å merke seg: 

• 7 mai er det dugnad i barnehagen. Klokken 16.00-18.30, dette kan barna være med på. Se liste over gjøremål, hengende på døra.
• 17 mai er det tog fra kirkeparken, foreldrene må selv følge barna i toget :) 
• 29 og 30 mai er barnehagen stengt. 

Dette gjorde vi i april: 

Påskepynt

Alders gruppene lagde hver sin påskepynt. 

Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk.

(Rammeplanen, 2017, s. 50).

Vi har valgt å bruke alders gruppene slik at vi lettere kan møte barna i deres utforskning og tilrettelegge slik at alle får føle på mestringsfølelse 😀
Utenom forming hadde vi påske som tema i samlinger, for eksempel som «påskekyllingene som skulle til setra og finne påskeegg»
 

Beredskapsuke

Vi brukte et opplegg fra røde kors om Henry som er et pedagogisk læringsopplegg utviklet for barn i alderen 3-8 år. Målet er å lære barn i barnehagen og barneskolen om førstehjelp. Henry-opplegget er utviklet for å øke barns bevissthet om, kjennskap til og interesse for førstehjelp(Rødekors.no).  

Dette skjer i mai: 

I mai vil vi forberde oss til 17mai. Dette vil vi gjøre gjennom samlinger, synge, lage pynt og øve på å gå i tog. Vi har også begynt litt med foreldresamtaler, og målet er at alle skal ha foreldresamtale før ferien :) tidspukt for aldersgruppene vil komme etterhvert, men er det ønskelig med samtale før er det bare å siifra.   

Vi fortsetter også teamet Liv og Røre.

I forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det at barnehagebarn skal oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre [5]. De skal utvikle gode vaner for et variert kosthold og få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Videre står det at barn gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter skal motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse. 

(Helsedirektoratet)

Vi fortsetter å motivere barna til å delta både før, under og etter måltidene. Noen får være med å forberede før måltidet, mens andre er med å rydder etter. Vi har sett at dette er noe barna syntes er gøy og de ønsker gjerne å være med. Når det kommer til Røre (motoriske) delen er barna av natur veldig aktive, men vi som voksene kan tilrettelegge slik at barna får bedre uvikling der det kan være nødvendig. Dette kan foreksempel være å klippe for å øve på fin motorikken eller hinderløype for å øve på kordinasjoner.  

Våren 

Vi ønsker å fokusere litt ekstra på insektene og blomster som titter frem.

Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper.

(Rammeplan, 2017, s. 52).

Av erfaring er insektene noe som vekker interesse, og for noen kan de være litt skumle. Vi håper at vi kan bidra til at barna får flere positive erfaringer med insekter slik at de kan lære litt mer om dem og kanskje også bli litt mindre skeptisk til dem. Vi vil ha et hoved fokus på de insektene vi vet vi kan finne her i barnehagen. Det er for eksempel maur, tusenbein, flue, larver, sommerfugler, bier, humle og marihøne. For at barna skal bli kjent med insektene ute, er det også greit å få lære om dem først, da bruker vi samlingsstund til å introdusere insektene. Vi benytter både utetid i barnehagen og onsdager for å utforske insekter og blomster som dukker opp rundt oss. Vi vil benytte oss av flere forskjellige aktiviteter; slik som naturbingo, blomsterplukking, trykke blomster og ta bilder for å kunne studere nærmere.  

Gjennom dette felles opplegget håper vi å bygge på deres utforsking og nysgjerrighet sammen med hverandre. Ved å introdusere barna for insekter og blomster på ulike måter, er vi med på å skape et fellesgrunnlag for deres utforsking.

Klær 

Språkutvikling 

Språk er et viktig tema for oss i barnehagen.

Barna skal oppleve meningsfulle sammenhenger i hverdagen. Språk og samhandling blir for eksempel en naturlig del av leken i sandkassa og fellesopplevelsene på tur til butikken. Personalet skal fremme tillit mellom barna og de voksne og barna imellom slik at barna kjenner seg trygge og kan oppleve glede ved å kommunisere og bruke språket sitt.

(Rammplanen, 2017, s.48). 

Språket er vårt kommunikasjonsverktøy og vi i barnehagen jobber for at barna skal få en positiv utvikling, samt som det er like viktig å jobbe med språk hjemme. Å jobbe med språk betyr ikke at man må legge opp til aktiviteter, det aller viktigste vi kan gjøre er å prate og undre oss med barna. 

Når man jobber med språk er det også vitkig at de med voksenrolle er gode rollemodeller. Vi må være bevisste på hva slags ord som er greit at et barnehagebarn bruker og ikke. I barnehagen hører vi mye forskjellig språkbruk, og selv om man kanskje ikke hører det hjemme kan det forkomme i barnehagen.

 Barn lærer betydningen av de fleste ord ut fra konteksten de brukes i. Derfor kan et barn be om «melk» selv om barnet vil ha noe annet å drikke. For barnet er «melk» ganske enkelt ensbetydende med å drikke. Hun har lært seg betydningen av det ordet ut fra hva som skjer når hun sier det 

Det vi typisk hører er barn som bruker kallenavn, slikt som "baby boss", "bæsjeunge", "prompen". Slike kallenavn blir som regel brukt med hensikt om at barnet ønsker å være morsomt, ikke slem. For de fleste barna er dette noe de ler av, men for noen kan dette være sårt, da er det viktig at vi lærer barna at de har lov til å si at de ikke syntes noe om det, og at barna som sier det respekterer dette. 

Vi opplever også at noen barn bruker ord man ikke trenger å bruke i sin alder. Dette er alt fra banneord, "drittunge" drittsekk", "dritt" og også "du får ikke være med" kan være like sårende som et banneord. Vi i barnehagen jobber for at barna ikke skal få lov til å prate slik til både andre barn og voksene. Det også viktig at det blir tatt opp hjemme. 

Hvorfor bruker barna disse ordene? 

• Det kan være en måte barnet søker oppmerksomhet på. 
  
  
• Mye følelser, de fleste av oss har nok følt på at følelsene tar over, og da er det fort gjort og ikke ha helt bevissthet over hva som blir sagt. Eks ved sinne, så er for noen å bruke stygge ord en måte å få ut sinne på, istedenfor å slå. Men det er fortsatt viktig at vi veileder barna, gi f.eks ros for at barnet ikke slo, men kom med forslag for et annet ord barnet kan få lov til å bruke. 
  
  
• Det er overalt. Det er vanskelig å skjerme barna fra stygge ord, de kan høres hjemme, i parken, av andre barn i barnehagen osv. Barna blir fort påvirket av andre, så hvordan vi voksene reagerer kan er viktig.
  

Hva kan vi i barnehagen og dere hjemme gjøre? 

• Bevisstgjøre barna på betydningen av ordene de bruker og handlingene de gjør. 
  
  
• Informere foreldrenene, slik at det kan bli tatt opp hjemme også. 

• Foreslå noe annet. Lær barnet andre uttrykk («Søren!»). Hvis du bare ber barnet om å la være å gjøre noe, så er ikke det like effektivt som å lære barnet en annen, men like tilfredsstillende reaksjonsmåte. Foreslå andre uttrykk, så forstår barnet at du er klar over at hen har sterke følelser og hen får samtidig muligheten til å uttrykke disse følelsene på en mer akseptabel måte.

• Vær en god rollemodell. Barnet ser på deg og lærer mye om hva slags språkbruk som passer i ulike situasjoner. Du kan ikke forvente at et barn som hele tiden oppfordres til å lære nye ord og uttrykke seg klart og tydelig, ikke skal bruke de følelsesladede uttrykkene hen hører voksene si.

• Prat med barnet. Ta en prat om hva som er greit å si og ikke. 
  

Det er viktig at vi ikke bare forstår hvorfor små barn sier «stygge ord», men også hva de kanskje legger i disseordene.  Vi må være tilstede og veilede og støtte barna. 

Er du usikker på hva du kan gjøre så er det også mulig å spørre noen av oss i barnehagen :) 

Her er det to nettsider som omhandler sinne mestring og følelsesregulering:

SELMA – En ressursside for SELMA 

Ressursene på denne siden er laget med tanke på å støtte barnehager i å fremme samspill, engasjement, livsglede, mestring og anerkjennelse i hverdagen. Kjernekomponentene med tilhørende filmer finner du ved å scrolle nedover på siden eller ved å bruke rullegardinene øverst. 

 Littsint – Sinnemestring for foreldre