Tilbakeblikk på september: 

Brannvern

I uke 38 var det brannvernuke. Her ble barna kjent med nødnummeret 1-1-0,og ord og begreper knyttet til brannvern. Vi har sett på blant annet skiltet til nødutganger, snakket om møtested ved brannøvelse,  og hvorfor røykvarslere piper. Brannøvelser vil vi øve mer på utover høsten.
Besøk av brannbilen har vi hatt og der lærte vi mye om verktøy brannkonstabler kan bruke, vi prøvde brannhjelmer og ble kjent inni brannbilen.

Nistedager

Vi vil fortsette høsten med turer rundt i nærmiljøet. Vi går gjerne til de samme plassene flere ganger, slik at barna får muligheten til å bli ordentlig kjent på området. Da kan man også lettere se hvordan det endrer seg etter årstidene. Barna er veldig flinke til å gå og vi øver på å ferdes i trafikken.
På turene inspirerer vi barna til å utforske og være nysgjerrige på det vi har rundt oss og som vi møter på veien. Når det er tid for mat, er det stas å ta frem niste og drikke.

Som etterarbeid etter turene har vi begynt med noe vi kaller for "Ukens snakkis".
Det handler om å få utløp for, og bearbeide inntrykk, slik at barna kan omforme dette til uttrykk. Her tar vi utgangspunkt i det vi så, opplevde eller gjorde på tur eller i barnehagen dagen før. Vi ser bilder på prosjektor eller bilder vi har printet ut.
Temaet vil fra variere fra gang til gang og vi velger ut ord og begreper i forhold til det temaet vi snakker om. Vi sitter i stor gruppe, noe som krever konsentrasjon og vi øver på å gjenfortelle noe vi opplevde dagen før.  Fokus i “Ukens snakkis” er altså oppmerksomhet og konsentrasjon, ord og begreper.   

Planer for oktober måned: 

Psykisk helseuker: 

Vi setter ekstra fokus på arbeid med følelser i oss selv og følelser knyttet til samspill med andre. 

Vi setter ord på, diskuterer, samtaler undrer, forsker, filosoferer og dette gjør vi gjennom samlinger, små grupper, spill, musikk og dramatisering/rollespill. 
Hva kan vi gjøre når vi ser andre vise ulike følelser? Empati og medfølelse er nøkkelord, hente hjelp, gi hjelp og spørre om hjelp, både for andre og seg selv. 
Naturlig kommer vi inn på vennskap, utenforskap, alle følelsene vi faktisk har og hvorf\dan du kommer til uttrykk og bevissthet over hvordan samspill fungerer i ulike situasjoner..

Vi dypdykker i barnebøker med dette temaet, vi vil uttrykke oss gjennom skapende aktiviteter og vi vil undersøke bilder av ulike følelsesuttrykk, sammenligne, herme, se forskjeller og øve på å lese andres kroppspråk og mimikk.
Lek og kos med følelsesdukkene våre blir det også.

Vi gir barna kjennskap til røde og grønne tanker (psykologisk førstehjelp), bruker opplegg fra "Hele meg" (Følelser og identitet), mye visuelt, bl. a. samtalekort og feelings-bildekort, barnebøker, følelsesspill, og ikke minst støtte, inspirasjon og verktøy fra ulike tidligere erfaringer og  fagbøker.

Vi avslutter disse to ukene med foreldrekaffe og vafler i barnehagen på selveste verdensdagen 10/10.25.

Gjennom ulike spill og lekeaktiviteter har vi det gøy mens vi lærer og utforsker temaet "Jeg i følelsene mine"

Månedens fagstoff:

SPRÅK

En dag i barnehagen består av utallige hverdagssituasjoner der barna kan bruke språket aktivt, og et godt språkstimulerende miljø er preget av at personalet bruker språket i samspill med barna hele dagen.
De voksnes innsats er viktig, og de er språkmodeller for barna. Personalet skal også legge til rette for språklig samhandling barna imellom. Rundt matbordet går for eksempel samtalen mellom barna og de voksne, og i leken bruker barna språket når de kommuniserer med hverandre.
I garderoben bruker de voksne og barna navn på klærne og snakker om det de gjør, og de snakker sammen om felles opplevelser eller om noe som skal skje senere på dagen. Det meste og viktigste av språkstimuleringsarbeidet i barnehagen skjer gjennom slike hverdagsaktiviteter, og ulike innfallsvinkler og metoder kan være egnet til å engasjere barna i språklige aktiviteter.

Fra treårsalderen kan barn i stadig større grad delta i samtaler om noe utenfor det som finnes eller skjer akkurat her og nå. Det vil si at de etter hvert behersker et såkalt situasjonsuavhengig språk. Barna har god nok innholdsforståelse av ord og ytringer til å skjønne meningen helt uten holdepunkter i situasjonen for øvrig. De kan da for eksempel delta i samtaler om ting som har skjedd, eller om noe som skal skje. Også i denne perioden øker ordforrådet vanligvis raskt. Barna benytter setninger for å uttrykke egne tanker, følelser og ønsker. Noen begynner å bruke fortidsform og uttrykker nektende setninger.

Mange blir mer interesserte i språkets form. De liker nye ord og tulleord, og de bruker ordene kreativt. Utviklingen går fra bruk av vide og generelle begreper til mer spesifikke. Først fra rundt fireårsalderen er barna vanligvis i stand til å forstå og bruke synonymer og antonymer, det vil si ord som betyr det samme og det motsatte. Det er også da de begynner å systematisere og klassifisere begreper i overordnede og underordnede kategorier. Etter hvert forstår og bruker barna ord for mer abstrakte fenomener, for eksempel differensierte følelsesuttrykk.

Ved fireårsalderen kan barna vanligvis uttale de fleste språklydene og lydkombinasjonene i enkle og kjente ord. Voksne som ikke kjenner dem, kan som regel også forstå det de formidler. Selv om mange barn behersker formsiden av språket godt i denne alderen, er det viktig å være oppmerksom på at det fremdeles kan ta lang tid før alle mestrer dette fullt ut. Noen språklyder og ord med mange stavelser og spesielle lydkombinasjoner kan det for noen være vanskelige å uttale, også for noen av de eldste barnehagebarna. Det samme gjelder mestring av grammatiske prinsipper og variasjoner.

Fra fireårsalderen blir språket utviklet og nyansert i stadig større grad. Barna forstår og bruker som regel et solid ordforråd, og de forstår og bruker mange funksjonsord som pronomener (jeg, meg, min, osv.) og preposisjoner (i, på, over, osv.). Ved fire- til femårsalderen blir vanligvis ordforrådet rikere og ordrekkefølgen i setningene riktigere. Utviklingen av forståelse for og bruk av avanserte ord og lengre og mer komplekse setninger er i stor grad avhengig av miljøet rundt barna og erfaringene de får. Barn i denne alderen kan vanligvis delta i lengre dialoger og fortelle egne fortellinger. (kilde: udir.no)