Samisk uke – med samisk blikk 

Denne uken hadde vi samling hvor vi utforsket det samiske flagget, samedrakt og kofte, skaller og vi snakket om at samene har eget språk og egen musikksjanger som heter joik.
Vi lyttet til joik og danset til blime sangen på samisk. 
Vi delte barnegruppa i to og hver av gruppene var med å laget det samiske flagget ved å rive silkepapir i flaggets farger og lime det der vi mente det hørte hjemme på flagget på en A2 plakat. I samling så vi på filmen Nordlysbarna, et interaktivt eventyr om samisk kultur. Vi opplevde det magiske eventyret om da barna ble tatt av Nordlyset og hvordan Nordlyset fikk sine farger.
Videre har vi hatt samling med eventyret om snøprinsessen og reinsdyret. Dette er kjøpt inn fra snakkepakken, og som begrepsforsterker følger det med fine konkreter. Dette gjør historien mer levende og begripelig.
På bakedagen vår bakte vi det samiske brødet ghakko. Vi klappet deigen flat og stakk den deretter med gaffel, så det så ut som et pitabrød med prikker. Vi koste oss deretter med ghakko til lunsj med forskjellig pålegg. 
Fredag avsluttet vi vårt samiske tema med Bidos til luns og nok en samling der vi tok i bruk ulike konkreter fra samisk kultur og brukte begrepsplakater med samisk rim og sang, feiret nasjonaldagen med kofte og flagg og hadde morsomme leker til joik og annen musikk.  

Ramadan  

Ramadan har vi blitt litt kjent med i barnehagen gjennom ulike aktiviteter og samtaler som vi tenker kan fremme forståelse for religiøst mangfold og kulturelle tradisjoner. 
En ansatt har hatt samling for oss, hadde med ulik pynt, og vi fikk smake dadler med valnøtter. Dette spises når sola går ned om kvelden, før maten spsies. Vi fikk høre og lære om ramadan. Det var gøy og spennende å se på alle de fine tingene som det pyntes med hjemme frem mor Id, bl. annet lykter, duk, kalender og noe pynt som spilte av musikk.

"Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi (Rammeplanen for barnehagen, 2017, s.54).

Snøutforsking inne 

Vi tok med snøen inn. Gøy!
Vi så på snø gjennom mikroskop- vi så på "ren snø" og skitten snø. Snøen ble også observert gjennom forstørrelsesglass.
Forskere har frakker og briller så det måtte selvfølgelig vi ha også.

Den "rene snøen" måtte selvfølgelig også smakes på. “Barna skal gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper (Rammeplanen for barnehagen)” 

Pysjfest 

Vi avsluttet februar med pysjfest.
Barnas kom om morgenen med pysjamas og kosedyr.
Vi delte opp barnegruppa og hadde stasjoner. De ulike stasjonene var å lage senger med tepper hvor vi fortalte nattahistorie, hadde samling hvor barna presenterte bamsene sine, vi hadde fotbad med skum, agurker på øynene og badehette på hodet for de som hadde lys til det.
Vi hadde også fotoshoot av både barn og bamser og fargela nattategning.
Før vi skulle spise "kveldsmat"-lunsj så vi på Karsten og Petra mens vi satt i sengene våre sammen med kosebamsene. 
Dette var en dag barna gledet seg til lenge og som de utrykte at de syntes var veldig gøy og gjerne vil gjøre igjen. 

Ellers i februar har vi vært i Våladalen på aketur, vi har hatt Liv & røre-aktiviteter med høy puls ute hver mandags formiddag og vi har lekt veldig mye med dukker, butikklek og sorteringsleker. Barna er også opptatt av å pusle og har syntes det vært gøy med ulike språkstimulerende spill.
Vi har fortsatt fokus på sang, rim og regler og vi bruker det aktivt daglig. Barna er veldig glad i å synge og akkurat nå er navnesanger noe som fenger.

Dette skjer i mars: 

Kroppen min og egne grenser 

Vi har to uker i mars der fokuset er på kroppen min og egne grenser.
Vi blir kjent med ulike begreper, og tar i bruk gode bøker. Vi initierer gode samtaler, undring og bruker mye visuell støtte.
Barna vil tilegne seg mye kunnskap gjennom temaukene. Vi ønsker å normalisere det å snakke om kroppen vår, gi barn kunnskap om at barn selv bestemmer over kroppen sin og bli kjent med alle de ulike delene av kroppen vår.
Hvordan vi blir til i verden, vil vi selvsagt også snakke om.
Litt formingsaktiviteter underveis skal det bli.
Dette er en del av forebyggingsarbeidet vårt om vold og overgrep. Vi tilpasser opplegget til barnas alder. Vold og overgrepsarbeidet fortsetter hvert år med ulikt innhold helt til barna begynner på skolen.

     
Vi bruker bildene av nakne kropper fra boka til Aasland & Rygg. De illustrerer på en fin måte jente og guttekropp som liten, ungdom, voksen og gammel. Resten av temaene i denne boka bruker vi med 4 åringene.

Påskeverksted 

Vi lager til påskeverksted, der barna er med på skapende aktiviteter. 
Fokus er vår og påsketradisjoner. Disse temaene preger samlingsstund og aktivitetsgruppene i denne tiden.

Ellers vil vi dra på turer ut av barnehagen, ha tilvenning av barn fra Eyde og vi håper på masse fin utelek i mars.

Månedens fagstoff- Den autoritative voksenrollen

Gode relasjoner påvirker barnets selvbilde. De gode relasjonene er preget av varme, empati og ekthet. Når vi gir dette, vil barna oppleve at de blir respektert og forstått. Kvaliteten på relasjonen er det som betyr mest. Kvaliteten på gode relasjoner er det som betyr mest. Varme og gode relasjoner er avgjørende for livskvalitet og psykisk helse. Gode og varme relasjoner legger fundamentet for vekst, trivsel, og fremmer et godt læringsmiljø.

Begrepet autoritativ legger vekt på positiv relasjonsbygging og grensesetting. Ikke som motsetninger, men mer som, ja takk, begge deler. Altså at man er en varm, men tydelig voksen i møte med barna. De voksne som har kontroll, men er støttende og forståelsesfulle er de som vil oppnå mest positiv innflytelse på barna. Barn trenger grenser, og vi vet at at barna trenger omsorg, og vi vet også at de trenger å bli sett. 

Forskning viser at autoritative voksne er det beste for barna. Hva innebærer det egentlig?

Jo, tydelige voksne som gir barna forutsigbarhet og struktur. Vi ønsker at barna skal vite hva de har å forholde seg til, og at barna skal være trygge på oss fordi vi er trygge voksne som gir dem tydelige og ikke minst viktige grenser. Derfor bør vi stille noen krav til dem.

Samtidig ønsker vi å se hvert enkelt barn. Vi ønsker å anerkjenne de for den de er, for alle følelsene de har og for alle meningene de har. Vi ønkser at barna skal få være med å medvirke i egen hverdag, uten at de skal ta styringen og bestemme. Jo bedre relasjon man har til barna og hvor tryggere de er på oss, jo lettere godtar barna mer veiledning og viktige grenser som vi gir dem. Det er viktig å opprettholde en balanse mellom varme og kontroll for å styrke relasjoner.
(Jf. Verdidokument Villamoen barnahage 2024-2029)

Barn som møter atoritative voksne i barnehagen og hjemme har større mulighet for å utvikle et godt selvbilde, glede og vennlighet, bli demokratiske, håndtere motgang og frustrasjon bedre, øke motstandsevnen til krav og stress, og holde bedre på sosiale forbindelser og utvikler høyere grad av evner til å ta ansvar og løse oppgaver, og slik oppnår bedre resultat i skole og arbeidsliv. 

Gode relasjoner er grunnleggende for inkluderende fellesskap, som skaper et trygt barnehagemiljø. (Udir, februar 2025)

I vår barnehage og på vår avdeling ønsker vi voksne som har det gøy med barna, hjelper de å bli selvstendige og støtter de i å sette grenser for seg selv. Vi skal være der i sampillssituasjoner og sørge for en god balanse mellom utfordringer og mestring. Alle barna skal bli sett og de skal bli sett for den de er, noe som krever voksne som er engasjerte, tilgjengelige, påkobla og ekte.

(Årsplan Villamoen barnehage - Birkeland 2025-2026)

Verdt å vite: