Tilbakeblikk fra April

Beredskapsuker

Vi har hatt beredskapsuker i uke 17 og 18. Vi var så heldige at det kom tre ambulanser som vi kunne se på. Vi fikk lov å komme inn i ambulansene og se hvordan det ser ut inni en ambulanse. Noen hadde masse spørsmål om hva alt inni ambulansen var for noe, mens noen hadde nok med å bare se. Vi fikk også lov til å teste senga/båra bak i ambulansen. Dette syntes barna var skikkelig stas og veldig gøy. 

Vi har også blitt kjent med Henry som er en uheldig gutt. 

Henry er et pedagogisk læringsopplegg utviklet for barn i alderen 3-8 år. Målet er å lære barn i barnehagen og barneskolen om førstehjelp.

Henry-opplegget er utviklet for å øke barns bevissthet om, kjennskap til og interesse for førstehjelp.

Henry - Førstehjelp for barn - Røde Kors

Vi har hatt besøk av Henry i samling og han har vært gjennom noen ubehagelige situasjoner. Vi har snakket med barna om hva vi må gjøre for å hjelpe Henry når han blant annet han har falt av sykkelen og satt fast en eplebit i halsen og ikke får puste. Når Henry har falt av sykkelen må vi først spørre hva som har skjedd og om det går bra, så hente en voksen også må den voksne vaske såret og sette på plaster.

Når Henry har satt fast en eplebit i halsen må vi også spørre hvordan det går og hva som har skjedd. Når Henry ikke klarer å svare må man hente voksen, også må den voksne ringe nummeret til ambulansen som er 113. Mens man venter på ambulansen må den voksne hjelpe Henry til å få eplebiten opp av halsen ved å prøve å få han til å hoste og dunke han i ryggen hvis han ikke klarer å hoste og eventuelt bukstøt.

Dette er situasjoner som barna kan komme opp i og som det er viktig at de vet hva de skal gjøre når sånt skjer.

Bamsesykehus

Vi har hatt bamsesykehus. Før barna kunne besøke bamsesykehuset med bamsene sine måtte de ta på skotrekk. Noen syntes dette var litt rart, men mest gøy.
Når skotrekka var på kunne de bevege seg inn på venterommet på bamsesykehuset.

Etterhvert ble det tid for bamsesjekk.
Da fikk barna være doktor og bamsene fikk en helsesjekk. Etter en sjekk fant de fleste doktorene ut at bamsene trengte plaster og bandasje.
Dette var noe barna syntes var gøy. Noen barn byttet på og sjekket hverandres bamser også.

I tillegg gjennomførte vi en beredsskapsøvelse. Alle barn og voksne. Vi øvde på en potensiell trusselsituasjon ute. Direkte med barna handlet dette om å ha en rutine for å klare å evakuere barn INN i barnehagen, og ikke ut som ved brann.
Når vi roper "Rødt flagg" og vifter med rødt flagg vet barna nå at de skal gå inn sammen med voksne.

Vår

Vi har sett at blomstene har begynt å spire og gro og at småkrypene kommer frem nå som det har blitt varmt. Det er veldig spennede å finne edderkopper, tusenbein, marihøner og andre småkryp som har kommet frem nå. Vi har også sunget vårsanger i samlig om både marihøna og blomster små. I tillegg til andre sanger som bæ bæ lille lam som også er en sang barna fortsatt liker godt. 

Blomster små

Gule, blå

Titter opp av marken nå

Vinker til alle lill, for de er så snill

" Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring"

- Rammeplan for barnehagen, s.52.

Nistedager

Vi har hatt noen fine turer på onsdager til blant annet Skoland og bok og blueshuset.
Da har vi hatt med oss sekken på tur, og det er noe barna har gledet seg til, siden vi de siste turene har vært på gåturer i nærmiljøet og hatt sekken i barnehagen.
Turene for 3 åringene blir sakte, men sikkert utvidet, både hva gjelder ansvar, forventninger, lengde m.m. Fra neste barnehgeår øker blir det ennå mer turer med sekk ut av barnehagen.

Vi har lekt masse, utforsket og vært på oppdaglesesreise, blitt bedre kjent i nærmiljøet vårt og spist god niste før vi har gått tilbake til barnehagen. 

Sist onsdag var vi i eplehagen, fordi vi har et lite pinneprosjekt gjennom kompetansepakken "inkluderende språkmilj, modul 4: Språk og lek". Masse pinner og nydelig utsikt over Heddalsvannet.

Dette skjer i Mai

17. mai

Vi starter mai måned med å forberede oss til den store dagen. 13. mai øver vi på å gå i 17. mai tog med fane, korpsmusikk på høytaller og flagg.

Vår

Vi fortsetter med tema våren og fortsetter å følge med på forandringene som skjer ute nå når våren kommer. Vi kommer også til å fortsette å synge vårsanger vi kjenner fra før, og kanskje lærer vi oss noen nye sanger eller rim/regler.
Vi tar i bruk bøker om vår og småkryp, leter etter biller og marker, ser med luper og selvfølgelig har Liv & røre aktiviteter ute i forbindelse med fysisk aktivitet og helse.

Jeg er ei lita marihøne med to prikker

Går i barnehagen, vær du sikker

Sitter litt på hånda di for der er det koselig

Hei fadderi og fadderullan dei

"Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna opplever og utforsker naturen og naturens mangfold''

- Rammeplanen for barnehagen, s. 52

Månedens fagstoff

LEK OG SPRÅK

Hva er lek og hvorfor er den så viktig? 

Lek er en typisk væremåte for barn. Gjennom lek kan barna utforske miljøet og utfolde seg kreativt. Den bidrar til barnets intellektuelle, emosjonelle, sosiale og fysisk-motoriske utvikling. Den er også med å styrke barnets identitet og selvfølelse. I lek deltar barnet med hele seg. De bruker både hode og kropp, sanser og følelser. Leken er med på å danne grunnlaget for barns evne til refleksjon, konsentrasjon, innsatsvilje og kreativitet. Barna bruker leken for å bli bedre kjent med seg selv, men også å lære og erfare de typiske sosiale normene vi har. Det er i leken barna kan utforske og erfare hvordan man tilpasser seg til andre. Når må man ta hensyn til andres behov og ønsker? Og når er det viktig å hevde seg og stå for det en selv vil?  

Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov.  

- Rammeplan for barnehagen, s. 23  

Det er i disse situasjonene vi voksne blir en viktig del av leken til barna. Vi må være en støtte og medhjelper for at barna får mulighet til å utfolde seg i leken. Vi skal være der for å veilede og tilrettelegge leken på best mulig måte, både for at barna skal få den kunnskapen de søker men også hjelpe til å ta vare på og inkludere de andre med i leken.  

Lek er en måte å være på, en måte å dele opplevelser på og
en måte å skape noe sammen på.

- Guss, 200

Leken er den største og fremste læringsportalen for barna når det kommer til språk. Kommunikasjon er en stor del av barnas lek, roller blir fordelt og de snakker sammen om hvordan de skal gå videre i leken og sammen bidrar til en felles forståelse av hvordan leken skal gjennomføres. I forskjellige rolleleker kan noen av barna ha mer eller mindre erfaring, her kan barna videreføre deres egen erfaring til de andre og dermed øke kunnskapen til hverandre. Her er det også viktig at vi voksne er til stede for å videreformidle vår kunnskap.  

For å være en god stillasbygger i barn og unges språk er det også viktig at du sier ordene riktig, men det aller viktigste er at man ikke skal korrigere det barnet sier feil. Dersom et barn uttaler ordet feil, gjentar du det barnet sier ved å si ordet riktig. Du skal ikke rette på språket ved å si "nei, det heter ikke det." Da kan barnet miste troen på seg selv og ikke tørre å uttrykke seg mer. Når barnet peker på ballen og sier ''batt'', da kan du for eksempel svare: "Ja, det er en ball". På denne måten bidrar du til å bygge opp under barnets språkutvikling. 

Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring,
og for sosial og språklig samhandling.

- Rammeplan for barnehagen, s. 20

Lek er en stor del av hverdagen til barna i barnehagen, i de fleste situasjoner er det leken som har utgangspunkt for dem og det er språket som definerer leken. I ulike aktiviteter som for eksempel tegne, bygge, figurer og andre materiell er det kommunikasjonen i aktiviteten som gjør det til en lek. Vi voksne i barnehagen kan bruke disse situasjonene til å bygge på barnas språkutvikling. For eksempel når de tegner kan vi prate om ulike farger, når de bygger kan vi prate om ulike former, vi kan trekke frem begreper og bygge opp deres ordforråd i de fleste situasjoner.

Materiell og konkreter har også en stor innvirkning. Dette skaper mer interesse for barna, både for å leke og kommunisere med oss voksne, men også sammen med de andre barna. Ved bruk av lekemateriell kan barna få bruke sin kreativitet og formidlingsevne sammen med de rundt seg, og vi kan veilede og utforske med dem. Vi kan tilrettelegge aktiviteter og rom for å skape et godt språkmiljø. Hvordan vi utformer lekerommene til barna, kan være avgjørende for deres nysgjerrighet, lek og utvikling.

Rammeplanen sier at personalet skal invitere til ulike typer samtaler der barna får anledning til å fortelle, undre seg, reflektere og stille spørsmål (Rammeplan for barnehagen, s. 48). Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser.
Alle barn må få oppleve et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. For å kunne oppnå det betyr det at vi voksne må være til stede og engasjerte i barnas lek og handlinger. Både formelle og uformelle samtaler kan oppstå i lek, under måltid, påkledning, stellesituasjon og andre aktiviteter. Vi skal bruke språket aktivt i hverdagen, hvor vi setter ord på det vi gjør, snakker med barna og inviterer alle barn med i språklige aktiviteter. 

Arbeid med språk kan bli gjort i alle forskjellige aktiviteter og situasjoner, men det er hvordan vi voksne tilrettelegger som er viktig.
Vi må være bevisste på hvordan vi selv snakker og ordlegger oss og vi må være tydelige i formidlingen vår. I mindre grupper får barna både mer rom og tid til leken og å arbeide med språk.
Vi voksne har lettere for å kunne delta i selve leken og være en støttende og veilende lekehjelper for barna. I mindre grupper slipper barna å måtte kjempe for oppmerksomheten, både til de andre barna og den voksne, og de kan heller fokusere på og gå mer i dybden i leken. Vi prøver derfor å dele i grupper de dagene det lar seg gjøre. De voksne er også bevisste på å være i nærheten av der barna leker og oppholder seg.
Noen ganger står man på sidelinjen og observerer og andre ganger er man mer deltagende sammen med barna.  Vi voksne bør tenke at barna skal «bade» i språk, både i barnehagen og hjemme.

Referanser:

Guss, F.G. (2015). Barnekulturens iscenesettelser. Leken dynamiske Verden. Cappelen Damm Akademisk.

Utdanningsdirektoratet. (2017) Rammeplan for barnehagen: Innhold og oppgaver. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Verdt å vite

- Dugnad 5. mai - Henger lapp på døra i garderoben hvor dere kan skrive dere på

- Barnehagen er stengt 14. mai (kristihimmelfartsdag), 15. mai (planleggingsdag) og
  29 mai (2.pinsedag)

- Fint om barna er smurt med solkrem når de kommer om morgenen, så smærer vi
  utover dagen.

- FARGEFEST 16. juni kl. 16.00 - HOLD AV DATO!

  Da møtes vi for avslutning, men underholdning, felles mat/kakebord, lek og
  utnevnelse av neste års Bjørnehulebarn.

Hilsen personalet på Fossen