HUSKELISTE/PÅMINNELSER FREMOVER
- Markering av verdens dagen for psykisk helse, ute i barnehagen ved hentetid – fra kl. 14.00- 16.15. Når dere henter i dag, TA DERE TID til en kaffekopp, en bananhavresvele og kanskje et glass saft. Vi deler ut materiell og markerer dagen SAMMEN. Kom i god tid- vi rydder 16.15 før barnehagen stenger.
- Fredag 20. november er det planleggingsdag. Barnehagen er stengt.
- Husk å ta en sjekk i skap og kurver om det trengs påfyll av klær. Nå er det lurt å ha med fleecetøy. Tynn lue/pannebånd og vanter er også anbefalt.
TILBAKEBLIKK PÅ SEPTEMBER
September bestod av at rutiner og en ny hverdag som skulle tilvennes. Vi har brukt tiden godt til å bli kjent med både voksne, og barn og oss alle som en felles gruppe.
Barna har blitt fordelt i grupper, og daglig så er det lekegruppe, språkgruppe og utegruppe vi hovedsakelig deler i. Barna har sine faste grupper, men de voksne rullerer. På denne måten har barna blitt godt kjent med oss voksne, samtidig som de har tryggheten og forutsigbarheten i den faste gruppen sin.
I lekegruppen har vi særlig fokus på lek, samspill og gode relasjoner mellom barna. Vi voksne støtter barnas sosiale utvikling og lekutvikling. I språkgruppen jobber vi med språk på ulike måter som skal stimulere språkets mange sider. Dette gjør vi blant annet gjennom samtaler, høytlesning/bøker, spill, språkmateriell og andre aktiviteter og leker. Utegruppen får utforske og være aktive ute, det varierer også at vi har planlagte bevegelesleker og aktiviteter jf. liv & røre.
En vellykket brannvernuke i september ble gjennomført med både varslet brannøvelse og uvarslet øvelse. Det var noen spente barn som ventet på at brannalarmen skulle gå, for noen var det litt skummelt og de fleste var spente. Etter endt øvelse var alle enige om at alle hadde gjort akkurat slik vi hadde snakket om, men at det kunne være lurt å ha på seg tøfler da det var litt ubehagelig å gå i grusen.
Vi snakke mye om forebygging av brann, om hva som var viktig å huske på om det skulle oppstå en brann.
Det var stor stas når vi fikk besøk av Bjørnis en dag og brannbilen senere, barna fikk lov til å prøve ut brannhjelm og sitte i brannbilen.
Takk til Notodden brannvesen som alltid stiller opp.
Hver morgen har vi morgenmøte med barna. Da går vi sammen gjennom hvilken dag det er, dagsrytmen, hva vi skal spise til mat og hvilken gruppe som skal gjøre hva.
For at vi skal få utbytte av tiden frem til lunsj vil vi nå begynne med morgenmøte klokken 09.00. Vi opplever at morgenmøte gir barna en fin og forutsigbar start på dagen. De får oversikt over hva som skal skje, og det blir en naturlig overgang til dagens grupper.
Vi oppfordrer til at alle barn er i barnehagen til klokken 09.00 slik at vi alle kan få denne felles starten på dagen.
LIV OG RØRE
Liv og røre er en naturlig del av vår hverdag. Hver mandag har vi utedag hvor det arrangeres forskjellige aktiviteter som barna får tilbud om å være med på. Vi forsøker å inspirere særlig de barna som ofte velger rolig lek. Dette kan være alt fra sisten, hinderløype, stafett og andre bevegelsesleker.
På tur hender det også vi tar med liv og røre. På noen av de kortere turene kan vi tilrettelegge for hinderløype. Vi øver på regelleker og barna selv kan også etterspørre slike type leker.
Se for eksempel bildet under, tur til Skoland i september hvor vi hadde dyrehinderløype.
I samling har vi også hatt fokus på bevegelsesglede, og YOBA er en stor hit. Yoba er en leken form for yoga tilpasset barn, hvor vi kombinerer enkle yogastillinger, bevegelse, pust og avslapning.
Gjennom lek og fantasi får barna øve på kroppsbevissthet, balanse, konsentrasjon og det å finne roen. Yoba handler om bevegelsesglede, selvfølelse og evne til selvregulering, det ikke finnes en riktig eller gal måte å gjøre øvelsene på. Les gjerne mer om yoba på deres nettside www.yoba.no
FOKUS I OKTOBER
Oktober starter med to uker psykisk helse-tema. Årets nasjonale tema er TILLIT ER BEREDSKAP. Birkeland velger å rette fokus på vennskap og inkludering; DU OG JEG OG VI TO.
I forbindelse med disse to ukene tar Nordlys et ekstra fokus på følelser, trygghet, vennskap og inkludering. Den første uken retter vi oppmerksomheten mot egne følelser, hvordan de kan kjennes i kroppen, følelsesregulering og røde og grønne tanker. Røde og grønne tanker er hentet fra Psykologisk førstehjelp, et verktøy som hjelper barn med å bli kjent med egne tanker og følelser. Den andre uken ser vi mer på fellesskapet – hvordan vi kan være gode venner, inkludere, samarbeide, hjelpe hverandre og tørre å be om hjelp.
I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne. Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov.
- Rammeplan for barnehagen, s. 22-23
Gjennom samtaler, lek, rollespill og ulike aktiviteter ønsker vi å gi barna erfaringer om at alt vi gjør har en betydning og at vi sammen kan bidra til at alle opplever trygghet og tilhørighet.
Månedens rim og regle:
|
EN RING AV GULL
En ring av gull, en riktig stor med plass til alle hender Der ingen er størst, der ingen er minst Der ingen er først, der ingen er sist Vi holder fast, så alle kjenner at ringen er smidd av gode venner
|
Og vannet det sildrer og renner og detter. Fra håret til nakken og litt inn i øret; Så der er det bare litt blubb, blubb å høre.
|
MÅNEDENS FAGSTOFF: Følelser
Større barn trenger forskjellig typer støtte for å forstå at følelser ikke er farlige, men helt naturlige og vanlige å ha.
Er barnet sint, trenger det hjelp av en voksen til å roe seg ned. Er barnet redd, trenger det at du trygger barnet. Er barnet lei seg, trenger barnet trøst. På samme måte trenger tenåringen forståelse når hen synes det er flaut med den nye tannreguleringen.
Ordene hjelper barnet best om du også viser forståelse for barnet på andre måter, som når ansiktet ditt viser medfølelse og stemmen din formidler varme.
Hvis femåringen faller og slår seg, kan det være bedre å sette ord på det: «Nå så jeg at du fikk vondt», framfor å avlede barnet ditt.
Normalt sett vil intensiteten i følelser gå raskt over. Å slå kneet sitt er gjerne veldig vondt med en gang.
Etter en ti minutter er det gjerne ikke så vondt lenger og etter en time kan barnet ha glemt hele såret.
Barn uttrykker følelser på mange måter – noen trekker seg unna, mens andre blir sinte eller frustrerte. Når barn blir overveldet av følelser, er det hjernens alarmsystem som slår inn. De klarer ikke alltid å "tenke seg om", men reagerer impulsivt. Det betyr at vi som voksne må hjelpe dem med å finne ro.
En god måte å møte barnets følelser er å være en trygg støtte - Barn trenger en voksen som er rolig, ikke en som eksalerer situasjonen, sette ord på følelsene - " Jeg ser at du er frustrert fordi du ikke fikk være med i leken." Og gi barnet tid til å roe seg ned – Noen barn trenger fysisk nærhet, andre trenger litt avstand før de er klare til å snakke.
Som voksne bør vi unngå å overse eller ignorere barnets følelser -
"Sånn må du ikke føle.". Å kreve en forklaring midt i følelsesstormen - “Hvorfor gjør du sånn?” .
Barn lærer følelsesregulering ved å se hvordan vi håndterer egne følelser. Når vi voksne forstår barns følelser og hjelper dem med å regulere dem, skaper vi et tryggere og mer forutsigbart miljø for alle.
Tydelige overganger og rutiner gir en trygg hverdag som gjør det lettere for barnet å henge med. Det skaper forutsigbarhet.
Anerkjennelse: Å sette ord på følelser sammen med barnet hjelper dem å gjenkjenne og mestre vonde eller sterke reaksjoner.
Enkelt sagt innebærer selvregulering viljestyrt atferd, eller at vi «tenker før vi handler».
Selvregulering hjelper oss til å nå framtidige mål og til å tilpasse oss den sosiale konteksten, og danner derfor et viktig grunnlag for faglig og sosial utvikling hos barn. Selvregulering har vist seg å være svært
avgjørende for å klare seg bra faglig og sosialt i skole, studier og arbeidsliv.
Denne evnen er i særlig utvikling i barnehagealder (3–5-årsalderen), og dette knyttes til hjernens utvikling i denne perioden.
Forskningslitteraturen forteller oss at selvregulering må utfordres passelig mye – ikke for mye og ikke for lite – for at den skal utvikles.
Hvis barnet får for få utfordringer, vil hjernen ikke ha noe «å jobbe med». Hvis barnet får for mange utfordringer, vil barnets selvreguleringsressurser overbelastes og barnet har ingen andre valg enn å gi opp.
Det å inngå i trygge og varme relasjoner med voksne er nært forbundet med utviklingen av selvregulering. Barn som er trygge opplever ikke emosjonelt stress, og dermed har de lettere for å regulere egne følelser, tanker og atferd.
Stimulering av selvregulering kan også skje gjennom voksnes væremåte som rollemodeller.